Vi møtte de andre i hotellresepsjonen kl. halv åtte om morgenen. Vi sjekket ut av hotellet, møtte Womens Federation og spiste så frokost på en nuddelsjappe. Vi satt rundt et bord på fortauet og spiste. Deretter kjørte vi via Laochen til Mengpin. Turen tok cirka halvannen time oppover svingete bakker. Mange turister reiser hit for å se en av verdens største og flotteste risterrasser. Minoriteten her er Yi. I Mengpin har Shincon prosjekt. Vi har gitt innbyggerne biogass slik at de kan ha en lyspære som gir litt lys inne i tillegg til å ha en gassplate der vi kan lage mat på en enklere måte enn å fyre med ved. Denne dagen skulle vi besøke en broderi-training for damene i landsbyen. Alle damene går i tradisjoneller Yi-minoritetsdrakter. På kurset lærer de å brodere produkter som turistene vil kjøpe (f.eks. vesker, puter, nøkkelringer og strømper). Innbyggerne ønsker å selge produkter til turistene som kommer slik at de kan få en liten inntekt. På gårsdagens møte fortalte Womens Federation at 95% av kvinnene som spør om hjelp behøver hjelp og støtte angående vold i hjemmet. Innbyggerne er fattige og har et hardt liv. De fleste over 40 år har ingen eller liten utdannelse og er analfabeter. Mannen er over kvinnen i rang, og vold er ikke uvanlig. Dersom disse kvinnene deltar på kurs, syr sammen i små grupper hjemme hos hverandre og sper på inntekten til familien kan det føre til at de får et bedre liv. Målet vårt er ikke nødvendigvis at de får høyere inntekt, men at deres livskvalitet blir bedre.Kurslærerne har etablert et broderiteam i landsbyen som består av 10 kvinner som jevnlig møtes for å brodere. Vi ble invitert hjem til teamlederen på lunsj. Hun bor sammen med mannen, to barn og svigerforeldrene. Grisebingen og utedoen står ved siden av huset. Avfallet derfra blir produsert til biogass. I første etasje er kjøkken og stue og i andre etasje er det soverom. På en slags altan stod hønene og fra taket hang et digert vepsebol. Vi fikk kjempegod mat. Vi ble blant annet servert kyling, gris, fisk avlet opp i risterrassene, egg, grønne grønnsaker, kyllingsuppe, ris og te. Vi fikk så en omvisning i huset. Teamlederen viste oss noen egenproduserte minoritetshatter. Vi kjøpte en flott barnehatt til Daniel av henne.
Etter lunsj fgikk vi sammen med hennes mann ned til risterrassene som ligger kun et par minutters gange fra huset. Der dyrkes ris og grønnsaker. Det er et spektakulært syn. Det er en av verdens største risterssasser. Nå for tider en de grønne. Litt senere, etter innhøstingen, er det vannet igjen. Da er det flott fargespill utover dalen og fjellsidene.
På broderikurset intervjuet Elin noen damer samt kurslederne. Vi var der for å få informasjon om hva de synes om kurset og hvordan kuset kan bedre deres hverdag. De er alle interssert i å selge sine produkter for å få litt inntekt. De er også opptatt av å ta vare på de tradisjonelle broderiteknikkene og -mønstrene slik at Yi-kulturen kan bli bevart. En av dem sa at en kan se på broderiene om hun en en god kone. Vi kjøpte noen julegaver her. Vi kan selvsagt ikke si hva det er. Dere får vente til jul. Vi var den første kunden som kjøpte noe av broderiteamet. Prisene var dermed ikke satt, så de måtte ha en lang diskusjon på hvor mye de skulle ta. De var veldig takknemlig for at vi støttet dem.
Klokken tre måtte vi reise videre. Vi skulle gjerne vært der lenger for å snakke med damene og finne ut mer hvilke behov de har. Vi kjørte ned til Nansha der vi tok bussen kl. 17 og var fremme i Gejiu halvannen time senere. Vi gikk rett til hotellet. Kineserne gikk ut og spiste og shoppet, mens vi var på hotellet. Vi hadde medbrakt rett i koppen potetmos som vi spiste. Daniel blir så gretten av å gå ut på middager så sent på kvelden (noe vi fikk erfare dagen før). Derfor var vi inne slik at han fikk sove. Hotellsengene var fryktelig harde. Det var som å ligge på gulvet. Audun sov merkelig nok veldig godt, mens Elin ikke fikk sove så mye. Men vi har ikke mye å klage over når vi kun klager på harde madrasser. Innbyggerne i Mengpin må streve for å i det hele tatt ha mat på bordet.
