Biogass

Shincon er med og støtter bygging og underivsning om bruk av biogassanlegg i Yuanyang og Zhaotong. Avfallet fra et toalett og avfallet fra en gris utgjør nok til at en familie kan ha en lyspære i taket og en kokeplate til å koke mat på. Her er bilde av en slik kokeplate som sparer kvinnene i huset mange timers arbeid hver dag. Alternativet er å sanke vedkvister i seks timer annenhver dag for å få nok brensel. Det tar også mye lenger tid å varme en kokeplate med ved enn med gass, og de sparer derfor også mye tid på matlaging.

Prosjektbesøk

I morges reiste Audun med rutebuss på prosjektbesøk til Yuanyang som ligger cirka syv timers kjøring sør for Kunimng mot grensen til Vietnam. Denne gangen er han og to andre fra Shincon sammen med et eksternt evalueringsteam som skal evaluere Shincons prosjekter i Yuanyang. Vi får håper teamet kommer med gode tilbakemeldinger slik at vi får tips til hva vi kan gjøre for at prosjektene kan drives bedre. De skal ha møter, workshop og besøk til landsbyer vi arbeider i.

Månefestival

I dag er det månefestival i Kina, eller midthøstfestival som den også kalles. Kineserne har siden Shang-dynastiet for 3000 år siden tilbedt månen. Bøndene feirer på denne dagen innhøstingen. På denne dagen er månen stor og rund, og det spises fylte kaker runde som månen selv. Vi har gått til innkjøp av både små og en en stor månekake. Fyllet kan være kjøtt, nøtter, tesmak, frukt og egg. Vi liker best de med tesmak. Det er vanlig å gi venner og kollegaer gavepakninger med månekaker. I kveld skal vi se på film og spise frukt og månekaker.

Det finnes flere legende og dikt angående den store dagen. Diktet nedenunder er nok det mest populære diktet. Det står i kinesiske skolebarns lesebøker, og der fleste studentene kan det utenat. Vi gjengir en versjon på kinesiske tegn og pinyin samt engelsk.

Bright moon, when was your birth?

Winecup in hand, I ask the deep blue sky;
Not knowing what year it is tonight
In those celestial palaces on high. I long to fly back one the wind,
Yet dread those crystal towers, those courts of jade,
Freezing to death among those icy heights!
Instead I rise to dance with my pale shadow;
Better off, after all, in the world of men.

Rounding the red pavilion,
Stooping to look through gauze windows,
She shines on the sleepless.
The moon should know no sadness;
Why, then, is she always full when dear ones are parted?
For men the grief of parting, joy of reunion,
Just as the moon wanes and waxes, is bright or dim:
Always some flaw-and so it has been since of old.
My one wish for you, is long life

And a share in this loveliness far, far away!

明月几时有， míngyuè jǐshí yǒu
把酒问青天。 bǎ jiǔ wèn qīngtiān
不知天上宫阙， bùzhī tiānshàng gōngquè
今夕是何年？ jīnxī shì hé nián
我欲乘风归去， wǒ yù chéngfēng guīqù
又恐琼楼玉宇， yòu kǒng qiónglóu yùyǔ
高处不胜寒。 gāochù bú shēng hán
起舞弄清影， qǐwǔ nòng qīng yǐng
何似在人间！ hé sì zài rénjiān

转朱阁，低绮户，照无眠。zhuǎn zhūgé, dī qǐ hù, zhào wúmián
不应有恨， bù yīng yǒu hèn
何事长向别时圆？ héshì chángxiàng bié shí yuán
人有悲欢离合， rén yǒu bēihuān líhé
月有阴晴圆缺， yuè yǒu yīnqíng yuánquē
此事古难全。 cǐ shì gǔ nán quán
但愿人长久， dànyuàn rén chángjiǔ
千里共婵娟。 qiānlǐ gòng chánjuān

60 årsjubileum

I dag er Folkerepblikken Kina 60 år, noe som feires over hele Kina. Politiet er i ekstra beredskap for å passe på at ikke noe upassende skal skje. Det vil i tilfelle være å miste ansikt, noe som er svært pinlig. Vi håper derfor det blir en fin dag for landet.

Vi har spurt flere kinesere hva de skal gjøre på nasjonaldagen. Alle har svart at de skal se på TV. De ser nemlig frem til spektakulære show i anledning 60-årsmarkeringen. Hvert år er det en uke fri fra 1. oktober. Da er mange kinesere på reise, og i år går nok reisen for veldig mange til hovedstaden Beijing.

I parken vår er det pyntet med flagg og vimpler. Ellers merker vi lite til markeringen.

Gi oss en hilsen

Nå er det mulig for dere å legge inn en hilsen til oss under hvert innlegg. Vi setter stor pris på om der tar dere bryet med det.

Snart nasjonaldag

På torsdag, den 1. oktober, er det Kinas nasjonaldag. I år er det ekstra spesielt på grunn av at partiet er 60 år. Kineserne gleder seg til å se flott show på fjernsynet. Mange reiser også til Beijing der det nok er imponerende parader og blomsteroppsatser. Noen kollegaer som nettopp også var på prosjektbesøk ble fulgt av politi overalt hvor de gikk. De er ekstra påpasselige at ikke noe skal skje nå før den viktige markeringen. Det er viktig for dem at alt går rolig og pent og pyntelig for seg. Slik bevarer de ansikt. Vi blir nok i Kunming, og skal også prøve å få med oss de flotte showene på fjernsynet.

Prosjektbesøk til Yuanyang dag 3

Vi spiste medbrakt rett i koppen potetmos til frokost og sjekket ut av hotellet klokken ni. Vi gikk bort til busstasjonen (ca. 1 km), og tok bussen hjem til Kunming. Vi kjøpte kjeks og drikke på busstasjonen. Vi hadde et kort stopp på samme sted som når vi kjørte nedover på onsdag. Vi var fremme på busstasjonen i Kunming kl. 15, og tok så en drosje hjem. Etter flere hyggelige telefoner på Skype gikk vi til Wicher Basket der de serverer vestlig mat og spiste middag. Audun hadde pizza og Elin spaghetti og kjøttboller. Det er veldig hyggelig å reise på prosjektbesøk. Det er slitsomme og travle turer, men landsbyfolket er utrolig imøtekommende og hyggelige. De lever er hardt og vanskelig liv. De er derfor veldig glad for den hjelpen Shincon kan gi dem. Vi har det godt som kan komme inn i leiligheten vår her i Kunming. Tre soverom, to bad, kjøkken og stor stue. Rent og pent, behagelig sofa, myke madrasser og mat i kjøleskapet. Det må sette pris på det vi har.

Prosjektbesøk til Yuanyang dag 2

Vi møtte de andre i hotellresepsjonen kl. halv åtte om morgenen. Vi sjekket ut av hotellet, møtte Womens Federation og spiste så frokost på en nuddelsjappe. Vi satt rundt et bord på fortauet og spiste. Deretter kjørte vi via Laochen til Mengpin. Turen tok cirka halvannen time oppover svingete bakker. Mange turister reiser hit for å se en av verdens største og flotteste risterrasser. Minoriteten her er Yi. I Mengpin har Shincon prosjekt. Vi har gitt innbyggerne biogass slik at de kan ha en lyspære som gir litt lys inne i tillegg til å ha en gassplate der vi kan lage mat på en enklere måte enn å fyre med ved. Denne dagen skulle vi besøke en broderi-training for damene i landsbyen. Alle damene går i tradisjoneller Yi-minoritetsdrakter. På kurset lærer de å brodere produkter som turistene vil kjøpe (f.eks. vesker, puter, nøkkelringer og strømper). Innbyggerne ønsker å selge produkter til turistene som kommer slik at de kan få en liten inntekt. På gårsdagens møte fortalte Womens Federation at 95% av kvinnene som spør om hjelp behøver hjelp og støtte angående vold i hjemmet. Innbyggerne er fattige og har et hardt liv. De fleste over 40 år har ingen eller liten utdannelse og er analfabeter. Mannen er over kvinnen i rang, og vold er ikke uvanlig. Dersom disse kvinnene deltar på kurs, syr sammen i små grupper hjemme hos hverandre og sper på inntekten til familien kan det føre til at de får et bedre liv. Målet vårt er ikke nødvendigvis at de får høyere inntekt, men at deres livskvalitet blir bedre.

Kurslærerne har etablert et broderiteam i landsbyen som består av 10 kvinner som jevnlig møtes for å brodere. Vi ble invitert hjem til teamlederen på lunsj. Hun bor sammen med mannen, to barn og svigerforeldrene. Grisebingen og utedoen står ved siden av huset. Avfallet derfra blir produsert til biogass. I første etasje er kjøkken og stue og i andre etasje er det soverom. På en slags altan stod hønene og fra taket hang et digert vepsebol. Vi fikk kjempegod mat. Vi ble blant annet servert kyling, gris, fisk avlet opp i risterrassene, egg, grønne grønnsaker, kyllingsuppe, ris og te. Vi fikk så en omvisning i huset. Teamlederen viste oss noen egenproduserte minoritetshatter. Vi kjøpte en flott barnehatt til Daniel av henne.

Etter lunsj fgikk vi sammen med hennes mann ned til risterrassene som ligger kun et par minutters gange fra huset. Der dyrkes ris og grønnsaker. Det er et spektakulært syn. Det er en av verdens største risterssasser. Nå for tider en de grønne. Litt senere, etter innhøstingen, er det vannet igjen. Da er det flott fargespill utover dalen og fjellsidene.

På broderikurset intervjuet Elin noen damer samt kurslederne. Vi var der for å få informasjon om hva de synes om kurset og hvordan kuset kan bedre deres hverdag. De er alle interssert i å selge sine produkter for å få litt inntekt. De er også opptatt av å ta vare på de tradisjonelle broderiteknikkene og -mønstrene slik at Yi-kulturen kan bli bevart. En av dem sa at en kan se på broderiene om hun en en god kone. Vi kjøpte noen julegaver her. Vi kan selvsagt ikke si hva det er. Dere får vente til jul. Vi var den første kunden som kjøpte noe av broderiteamet. Prisene var dermed ikke satt, så de måtte ha en lang diskusjon på hvor mye de skulle ta. De var veldig takknemlig for at vi støttet dem.

Klokken tre måtte vi reise videre. Vi skulle gjerne vært der lenger for å snakke med damene og finne ut mer hvilke behov de har. Vi kjørte ned til Nansha der vi tok bussen kl. 17 og var fremme i Gejiu halvannen time senere. Vi gikk rett til hotellet. Kineserne gikk ut og spiste og shoppet, mens vi var på hotellet. Vi hadde medbrakt rett i koppen potetmos som vi spiste. Daniel blir så gretten av å gå ut på middager så sent på kvelden (noe vi fikk erfare dagen før). Derfor var vi inne slik at han fikk sove. Hotellsengene var fryktelig harde. Det var som å ligge på gulvet. Audun sov merkelig nok veldig godt, mens Elin ikke fikk sove så mye. Men vi har ikke mye å klage over når vi kun klager på harde madrasser. Innbyggerne i Mengpin må streve for å i det hele tatt ha mat på bordet.

Prosjektbesøk til Yuanyang dag 1

Fra onsdag til fredag denne uken var vi alle tre på prosjektbesøk til Yuanyang. Vi reiste hjemmefra med drosje kl. 9 og tok bussen fra busstasjonen ved jernbanestasjonen kl. 1020. Vi reiste sammen med hushjelpen og to kollegaer fra Shincon. Vi hadde en ti minutters pause underveis der vi kunne strekke på beina, gå på toaletter eller kjøpe snacks i butikken. Utenfor butikken var det salg av nystekte peanøtter, kastanjenøtter og poteter. Yuanyang har både en gammel (Laochen) og en ny by (Nansha). Vi var fremme i Nansha litt før kl. 16. Vi kjørte med en "golfbil" fra busstasjonen til hotellet. Der var det pause i 15 minutt før vi skulle møte Womens Federation (en avdeling hos myndighetene). Vi gikk så sammen med dem til deres kontor der vi hadde møte om aktivitetene i prosjektet vi har der i år. Vi spurte blant annet hva som var blitt gjort og hvilke behov de har for videre prosjekter. Vi ble servert te og bananer. Hushjelpen passet Daniel. Kl. halv syv var vi ferdige med møtet, og vi gikk så samlet for å spise middag. Der sør spiser de mye rart. På bordet stod bland annet kokt vannbøffel-magesekk. Før har vi blant annet spist magesekk, gresshopper, bambuslarver, grisetarmer og hund.Bildet er tatt ut mot risterrassene som på denne årstiden er grønnfarget.

Nytt prosjektbesøk

I dag har vi pakket for å gjøre oss klar til nytt prosjektbesøk, denne gang til Yuan yang. Det ligger 7 timer med bil sør for Kunming på grensen til Vietnam. Vi skulle observere et broderikurs i en landsby og ha møte med myndighetene. På grunn av dødsfall i landsbyen er broderikurset utsatt, og vi må derfor også utsette reisen. Vi planlegger å reise på onsdag og komme hjem på fredag.