Nytt prosjektbesøk

I dag har vi pakket for å gjøre oss klar til nytt prosjektbesøk, denne gang til Yuan yang. Det ligger 7 timer med bil sør for Kunming på grensen til Vietnam. Vi skulle observere et broderikurs i en landsby og ha møte med myndighetene. På grunn av dødsfall i landsbyen er broderikurset utsatt, og vi må derfor også utsette reisen. Vi planlegger å reise på onsdag og komme hjem på fredag.

Prosjektbesøk til Zhaotong

Fra mandag til onsdag i denne uken var Audun på prosjektbesøk til Zhaotong. Det er en by cirka 35 minutt med fly nord for Kunming på grensen til Sichuan. Vi driver arbeid flere steder på landsbygden der. Denne ganger var det kun møter med myndighetene i hovedbyen, Zhaotong. Vi skal blant annet hjelpe kvinner og barn. Mange menn forlater familien i landsbyen og drar til et større sted, blant annet Kunming, for å søke arbeid. Dette for å tjene penger de kan ta med tilbake til familien på landsbygden. Noen menn forlater også konen dersom deres barn ikke er en gutt. Det er nemlig konens "feil" om det er jente og ikke gutt. Mannen forlater derfor konen til fordel for en annen dame som forhåpentligvis kan gi ham en gutt. Vi ønsker å gi disse kvinnene og barna hjelp til å klare seg. De har ingen enkle kår. Dette området er ett av de fattigste i Kina, og de trenger sårt den hjelpen de kan få. Vår oppgave er å ha møter med myndighetene for å finne ut hvilken hjelp som behøves. Derett skriver vi søknader til Bistandsnemnda som kan gi oss midler til å drive arbeid her.

Tilbake til Kina

I snart to uker har vi vært i Chiang Mai i Nord-Thailand. Det var godt å komme litt bort fra Kina en stund. Det er slitsomt å bo i en annen kultur der folk stirrer, ta rpå Daniel hele tiden, snakker et annet språk, lite kjent mat og så videre. I Thailand får vi tak i mange flere vestlige produkter, folket smiler og er høflige og behjelpelige, de snakker engelsk og er renslige. Vi kunne gjerne vært lenger her, men må tilbake til Kina i morgen og ta imot en nordmann som kommer for å delta på en summercamp vi skal ha for skolebarn i ett av prosjektene våre. Blogspot er nå stengt i Kina, og vi vet derfor ikke ikke når vi kan oppdatere bloggene våre igjen.

Burma

I det gylne triangel kunne vi gått iland ved casinoet. Vi var ikke så interessert i å se på casinoet bare for å ha vært i Burma, så vi kjørte til en annen thailandsk grenseby (Mao Sai) hvor vi gikk over grnsen til Burma til en by kalt Tahilek. For å komme over grensen måtte vi gå på en bro over elven. I passkontrollen måtte vi levere fra oss passene, og fikk hvert vårt burmesisk immigrasjonsbevis. Vi gikk litt rundt i byen og så på de mange salgsbodene. Det meste var varer importert fra Kina. Noen yngre menn gikk i knelange kortbukser, men de fleste burmesiske mennene går i skjørt. Vi så også en dame bære varene sine på hodet. Folket lignet på en blanding av kinsere, burmesere, thai og indere. Folk har nok reist og flyttet litt i området. I Thailand og Laos smiler folkene ofte, mens i Burma var de mer alvorlige. De var veldig ivrige etter å selge oss alt mulig, men vi kjøpte bare et lite instrument. Det var ikke mange tiggere, men det var noen barnetiggere på grensebroen som var veldig innpåslitne. Det var kjekt og spennende å ha vært der.

Det gylne triangel

Det mest spennende var nok turen til Det gylne triangel der landegrensene mellom Thailand, Burma og Laos møtes på Melkongelven. Det er en firetimers kjøretur hver vei fra Chiang Mai, så det var en lang dagstur fra kl. syv om morgenen til klokken ti om kvelden. Vi var på båttur på Mekongelven, dvs. vi kan heller kalle det kajakktur. Det var en bitteliten båt med påhengsmotor bak og plass til fem personer. Vi trodde det var en litt finere båt og hadde tatt med snacks og drikke, men vi måtte sitte helt stille og holde både oss og Daniel godt fast. Vi kjørte bort til Burmagrensen der vi så casinoet der mange thailendere reiser for å gamble. Gamling er forbudt i både Kina og Thailand. Deretter kjørte vi til en landsby i Laos der vi kjøpte noen souvenirer. Folket der var veldig hyggelige og vennlige, så Laos er et land vi gjerne vil reise tilbake til. Her er Audun og Daniel på kaien der vi tok båten fra. Båten ligger rett bak dem, men synes nesten ikke fordi den er så liten. Laos ligger på andre siden av elven og Burma ligger til venstre utenfor bildet.

Tempelbesøk

Vi har besøkt flere templer i byen. Det fineste er nok Doi Suthep som ligger like under kongefamiliens vinterpalass. Der er det en chedi/ stupa av bladgull og som glinser veldig vakkert i sollyset.

Vinterpalasset

Kongefamiliens vinterpalass ligger i en stor og flott park på et fjell. De har ett stort hus samt flere mindre hus, stort fonteneanlegg og et buddhistisk tempel. Det var en flott park, men slitsomt å bære vognen og Daniel opp hundrevis av trapper.

Long neck-folket

Besøket til Long neck-folket var veldig interessant. Damene går med opptil 25 messingringer rundt halsen døgnet rundt. De setter de første ringene på barne når de er cirka fire år gamle, og setter nye ringer på etterhvert som de vokser. Ringene til en voksen veier mellom fem og åtte kilo. Long neck betyr lang hals. Det er egentlig et misvisende navn. Det er nemlig ikke halsen som blir lenger, men skuldrene og kragebenet som på grunn av ringenes vekt presses nedover. De fleste damene vi snakket med var fra Burma og sa de har et mye bedre liv i Thailand. De var veldig hyggelige og imøtekommende.

Tigerbesøk

Vi fikk også komme inn i buret til tre voksne tigrer på 15 måneder og over 100 kilo. Audun gikk først inn mens jeg ventet utenfor med Daniel så byttet vi etterpå. Tigrene var ikke bundet fast og kunne gå rundt iburet sitt. Det var egentlig ikke et bur, men et lite innesperret område. Vi fikk klappe dem og kose med dem. De var veldig stille og rolige.

Tiger Kingdom

Vi har gjort og opplevd mye forskjellig her i Chiang Mai. Det sprøeste var nok å besøke tigrene i Tiger Kingdom. Alle tre fikk komme inn i buret til tre firemåneder gamle tigerunger. Vi fikk klappe og holde tigrene, men vi lot ikke Daniel komme borti noen av dem. Selv om tigrene var stille og roligere er de jo rovdyr.